Stakkars skatteflyktningen
slik ser en økonomisk flyktning ut
“Det har vært en lang prosess, og vi har tvilt oss frem. Men vi har kommet frem til at vi ikke har noe annet valg“ sier Stein Erik Hagen som om de var en meksiskansk familie på vei over grensen etter flere år uten nok mat eller rent vann. Mannen med skjorter så dyre at det lønner seg å betale porto til england heller enn å kjøpe nye.
Jeg er for ett fritt marked, og jeg er for forskjeller i lønnsnivå, til en viss grad. Det er nødvendig for at folk skal ta sjanser, som er det som fører til fremgang, som er det som fører til at vi får det bedre og bedre. Det plager meg ikke at noen tjener langt mer enn meg, det plager meg ikke at det finnes rike mennesker. Men når de rikeste gjør seg til offer blir jeg provosert. For Hagen har ett valg. Hagen vil ha millioner til rådighet uansett hvilket land han bor i, og med millioner klarer man seg fint.
Det det handler om er hva som passer Hagens familie best, og det er helt klart gunstigere for veldig rike mennesker å bo i ett land med lavt skattenivå. Man går fra rik til ennå litt rikere. Det aller gunstigste er å allerede være rik før man enten blir født i eller flytter til disse landene, ellers er litt av poenget borte, men det er akkurat det Hagens familie har muligheten til nå. Mulighet altså, tvunget til er det langt ifra.
Jeg tipper det har litt med makt å gjøre jeg. Når man er vant til å kunne betale for å få det som man vil i det meste må det stikke litt ekstra når man møter på noe man ikke får forandret. Hagen har gitt penger til både Høyre og FRP i håp om en skattepolitikk som vil passe bedre for folk på hans inntektsnivå, uten å ha fått noe igjen for noen av delene. Man kan eie store deler av Norge, men å eie politikken er heldigvis litt verre.
Det hele minner meg om da en erkerepublikaner jeg kjenner klagde over fagforeninger, og mente det var en skikkelig uting. Som eksempel brukte han firmaet til faren som ett par år tidligere hadde flyttet fabrikkene til Kina for å kunne betale arbeiderne mindre. De fæle fagforeningsarbeiderne i USA hadde tvunget dem ved å kreve levelig lønn, så de hadde ikke noe valg. Jeg måtte bite meg i leppa for å ikke si hva jeg tenkte: “get a grip, your mom has enough plastic surgery to pay these workers for years”.
Bare med tanke på formuesskatten, ikke på det å kjøpe seg inn i politikken:
http://svein-helge.com/2009/07/02/formueskatten-huff-nei/
Jeg ligger ett sted mellom arbeiderpartiet og høyre politisk, og synes godt vi kunne forandret på formueskatten. Poenget mitt var ikke at jeg er politisk uenig med Hagen, men at han på ingen måte er ett offer eller tvunget til noe som helst. Det provoserer meg at han ikke bare unngår å se at han tar valget ut av grådighet, men at han i tillegg går ut i avisene med bitre hentydninger om at det er statens feil og at han ikke kan noe for det.
Det samme tenkte jeg: har ikke noe annet valg. Hva i all verden er det som er alternativene i Hagens virkelighet når han ikke har noe annet valg?
“Jeg er for ett fritt marked, og jeg er for forskjeller i lønnsnivå, til en viss grad. Det er nødvendig for at folk skal ta sjanser, som er det som fører til fremgang, som er det som fører til at vi får det bedre og bedre. Det plager meg ikke at noen tjener langt mer enn meg, det plager meg ikke at det finnes rike mennesker.”
MEG plager det litt at det finnes rike mennesker. Det plager meg at selskapet jeg jobber i har råd til 1 kr i lønnstillegg i årets oppgjør, rundt samme tid da eieren av 70% av selskapet tar ut 1.200.000.000 kr i skattefritt utbytte. Det tilsvarer 200.000 kr pr ansatt.
Jeg er også uenig i at det er rike menneskers sjansetagning som fører til fremgang. Det kan sikket argumenteres med at det førere til økonomisk vekst, men økonomisk vekst gjør ikke nødvendigvis at VI får det bedre og bedre. Gjennom historien er det tre ting som utpeker seg som årsaker til at VI har fått det bedre.
1 Teknologiske nyvinninger, innbefattende alt fra plog til pc.
2 Medisinske nyvinninger, feks penicilin, strålebehandling, lapraskopi, etc
3 Organiseringen av massene, best kjent gjennom fagbevegelsen
De to første har i de aller fleste tilfeller utgangspunkt i grunnforskning. m.a.o. tilfeller hvor det ikke var noe økonomisk mål med det hele, men forbedringer for menneskeheten kom litt tilfeldig. Og grunnforskning utføres vanligvis ikke av “de rike sjansetagerne” fordi det er en veldig stor sjanse for ikke å komme frem til noe man kan tjene penger på med det første. Det offentlig derimot velger mye oftere (dog for sjeldent) å satse på denne typen forskning.
Og det kan ikke stikkes under en stol at alt det som gjør at vi kaller Norge en velferdsstat i dag kommer av standhaftig kamp fra en sterk arbeiderbevegelse.
1913: Stemmerett for kvinner
1919: 8-timers arbeidsdag
1937: Avskaffe fysisk straff i skolen
1947: Statens Lånekasse
1981: Barneombud
1991: SFO (Skolefritidsordning)
1994: Lovfesta rett til videregående opplæring
2006: Gratis læremidler
(Det er kanskje ikke overraskende at rikingenes favorittparti Høyre stemte imot alt dette.)
Jeg har sagt opp jobben og begynner på universitetet om tre uker, for å få kompetansen til å utføre en jobb i det offentlige som er dårligere betalt enn den jeg har i det private nå. Jeg tar en sjanse. Jeg tar en sjanse på det er viktigere drivkrefter her i livet en penger. Jeg tar en sjanse på at det offentlige er vellutviklet nok de neste 60-70 årene til å kunne tilby meg en jobb, og deretter en anstendig pensjon.
Hør! Hør!
Dette var veldig venstrevridd. Reinspikka sosialisme.
Muligvis kommer Hagens utspill til å være en gavepakke til de rød-grønne. Det hadde jo ikke vært helt feil, med tanke på at det vel ser litt mørkt ut for en ikke-sosialistisk regjering uten FrP for tilfellet (ikke for at jeg ønsker meg en sånn, men det hadde vært spiselig).
Det forbauser meg at for eksempel Erna Solberg bare går ut og beklager at de rød-grønnes politikk får Hagen til å flagge ut, mens for eksempel Kåre Willoch faktisk kritiserer Hagen.
At Hagen er såpass arrogant kan fort gjøre at hans utspill ikke støtter den siden av saken han ønsker, det er jo ikke lenge siden han uttalte at folk burde gjøre som ham for å komme gjennom finanskrisen, når det han gjorde var å sende skjortesnipper til England. Det blir litt absurd for de fleste.
Det nytter ikke mye å moralisere. Myndighetene må lage nye regler slik at en slik kapitalflukt ikke blir mulig. Hvis vi hele tiden skal konkurrere med land med de laveste skattene, blir det ikke nok penger tilbake til fellesgoder.
Et ordtak sier: “Si meg hvem som er vennene dine,og jeg skal si deg hvem du er”. Siv Jensen mister en av vennene sine nå. Kanskje det åpner øynene til “vanlige folk” ? Når vennen hennes ikke vil være med å spleise til f.eks. sykehjemsplasser, har de da så mye til felles?
Å lage regler for å hindre det er en fin tanke, men jeg vet ikke helt hvor realistisk det er å få til.
Hovedgrunnen til at Hagen flytter formuen er den direkte beskatningen på formue. Problemet med dette er at selv om bedriften går dårlig (les: får reduserte inntekter) så eier de jo like mye kapital som benyttes i produksjonssammenheng (les: eiendom, fabrikker, butikker etc). Verdien på dette ligger i bunnen og beskattes selv om du ikke har penger. Vår lille finanskrise har derfor medført at mange bedrifter og privatpersoner nå tar opp lån for å betale sin skatt, noe som må anses som veldig uheldig. En annen ting som også slår uheldig ut er hvis du eier aksjer. Der fastsettes verdien for beskatning 31.12. Slik utviklingen har vært det siste halvåret betyr dette at mange betaler enorme summer i skatt for noe som er halvert i verdi siden 31.12.
Et annet punkt er at inntekter i bedrifter beskattes på to og tre ganger. All inntekt i bedrifter beskattes med 28%. Blir det utbetalt utbytte beskattes også dette med 28% og i siste intans kommer formuesbeskatningen oppå der igjen. Det er et ubestidt faktum at bedrifter trenger kapital til nyinvesteringer, men med et slikt skattesystem vi har her i Norge svekker dette investeringsviljen til bedrifter. De blir skattet i hjel og det er uforutsigbart.
Til Andreas vil jeg bare si at dine punkter når det gjelder grunner til at vi har fått det bedre er ikke uriktige, men du bør få opp øynene en smule og finne ut hvorfor. Her er vi inne på et sentralt tema i økonomisk teori som du (med flere selvsagt) burde sette dere inn – begrepet “Creative Destruction” som er en av hovedpunktene i boken “Capitalism, Socialism and Democracy” skrevet JS Schumpeter.
Og bare for å slå det fast: økonomisk vekst har gitt oss det velferdssamfunnet vi har i dag her i Norge. Å si noe annet er rent tøv. At det har vært sosialpolitiske kamper som måtte vinnes underveis er en helt annen skål.
som sagt er jeg enig i at skattepolitikken godt kan gjøres noe med, det er holdningen til Hagen jeg reagerer på, og det er ikke første gang han har vist seg å være litt out of touch.
Sånn jeg ser det er det viktig å finne rette balansen mellom god økonomisk vekt og en rettferdig ordning. Med rettferdig mener jeg ikke at alle skal tjene omtrent likt eller at alle skal ha råd til å dra til syden, men jeg tror at det er en økonomisk såvel som ideologisk fordel om alle har reelle valg. Og at man ikke har en stor gruppe med folk som tjener så lite at kriminalitet lønner seg.
Her var det mange pussig kommentarer med litt lettvint omgang med fakta.
Den første svarkommentaren din Minneapolis, tar i grunnen saken på kornet – og det er den virkelige problemstillingen. At Hagen skal betale skatt som enhver annen person i Norge er det ingen som er uenig i.
Når det gjelder formuesskatten dreier det seg ikke minst om kostnader på arbeidsplasser og tilgang på investeringskapital. Har skrevet mer om det her: http://hoyrebloggen.wordpress.com/2009/07/24/hvorfor-synd-at-hagen-flytter/
Kortversjon om Høyres politikk om formuesskatten:
For å gjøre det lettere å drive bedrifter og å skape nye arbeidsplasser vil Høyre fjerne den særnorske formuesskatten ved først å fjerne skatten på arbeidende kapital og heve bunnfradraget.
Det er alt for lett å tenke sort hvitt når det kommer til politikk tror jeg, vanskeligere å skulle bestemme seg for en side om man må ta med absolutt alle sider av en sak. Tror det er umulig å la være å forenkle, jeg burde kanskje være flinkere til det, ender med å ikke klare si klart ja eller nei i noe på de politiske testene, har lyst å skrive lang forklaring til hvert punkt.
Innvendingene dine mot skatt på kapital og den formen aksjebeskatningen har nå,er rasjonelle nok. Det burde være slik at all skatt ble betalt på forbruk. Men myndighetene klarer jo aldri å komme opp med et skattesystem som gjør skatten på forbruk effektiv nok. Det ser derfor ut til at de andre skatteformene er et nødvendig onde for å sikre finansieringen av fellesgoder. Et alternativ kunne være å legge høy skatt på boliger,hytter og biler som har verdi over gjennomsnittet. Men det ville vel “Gretten” kalle et utslag av misunnelse i stedet for et middel til å finansiere fellesgoder?
Jorunn: Det er jo den type beskatning du skisserer som er stridens kjerne i formuesbeskatningen. Du blir skattet like hardt på slike verdier selv om det går bra eller dårlig rent økonomisk. Ta deg selv feks. Du har arvet en masse penger og et landsted som familien har hatt i generasjoner. Kjøper deg fin bil. Du har en grei jobb og tjener bra med penger og betaler lett din formuesskatt. Plutselig mister du jobben. Du sitter fremdeles på verdiene dine, men med dagens skatteregler tas det ikke hensyn til inntektssiden din når det gjelder formuesbeskatning. Hva gjør du? Selger bilen? Selger landstedet som barna skal arve senere? Tar opp lån for å betale skatt?
Senest på nyhetene i går var det en reportasje om dette fra Bergen – Fløien Restaurant.
Vanligvis er innvendingen mot formueskatt at pengene står i produksjonsmiddel som skaper arbeidsplasser. Hvi heller ikke de verdiene som brukes til private fomål skal kunne beskattes, hvordan mener du da at det skal bli mulig å trekke inn de nødvendige midlene til fellesgoder?
Tja vi kan vel begynne med inntektsskatten, kapitalbeskatningen er jo heller ikke fjernet, arbeidsgiveravgift osv. Rekken er lang. Men jeg brenner nok mer for en mer “hensynsløs” bruk av direkte avgifter. Her kan man jo effektivt rette skytset på det man vil og treffsikkerheten er meget bedre enn en noe upresis beskatning. Det er en mindre kostnad bundet opp mot å drive inn avgifter også enn feks inntektsskatt. Victor D Norman beskrev dette meget godt i en NOU fra 1991 som går under navnet “Mot bedre vitende”. Anbefales
Det med “hensynsløs bruk av direkte avgifter” synes jeg også at er meget fornuftig. Dette er den absolutt mest effektive måten å gjøre det på hvis en vil legge om politikken i grønn retning. Alt annet blir bare småpuslerier. Ved å øke CO2 avgiftene en del, vil f.eks. alternativ energi bli lønnsom. Problemet er at politikerne er så redde for å tråkke velgerne på tærne.
Jorunn:
Problemet er ikke at politikerne er redde for å tråkke velgerne på tærne. Saken er at velgerne velger de som fører den politikken de selv ønsker seg….
NASA direktør James Hansen sier at det som skal til er en internasjonal karbonskatt og fornybar energi. Ingen liker uten videre at politikere stikker hånda i bukselomma og henter opp penger, men hvis de for mer igjen i den andre lomma, kan de godta det. Karbonskatten kan f.eks. brukes til å finansere den infrastrukturen som er nødvendig nå som plugginnhybridbilene er like rundt hjørnet.