Moteblogging for ikke modeller – Red lips
Jeg håper du ikke får dårlig selvbilde av disse programmene sa kjæresten litt småbekymret en dag jeg så på american next top model. Men for meg er det ikke noe problem å se høye tynne jenter være modeller. Jeg har aldri drømt om å være modell og er sjeleglad for at jeg befinner meg på et bra universitet fremfor å være på reality tv. Min drøm er oppnåelig, og i mitt hode mye bedre enn å skulle være verdsatt (og konstant kritisert) for utseendet sitt. Jeg liker å føle meg pen, men å pynte seg for kjæreste og venner en gang i blant er noe helt annet enn å skulle ha dårlig samvittighet for å spise eller å ha en kvise en dag. Jeg trives med å bry meg de dagene jeg har tid til det, og ikke tenke over hvordan jeg ser ut ellers. Og jeg kan føle meg pen uten å se ut som en modell, det er jo en av de fine tingene med disse programmene, vi får se at de “uoppnåelige” idealene ser temmelig normale ut i uredigert tilstand.
Modeller skal passe inn i ett visst format. Man skal være høy, tynn, ha det rette ansiktet osv. Og mange lar seg påvirke og ønsker at de var sånn, eller tenker at man ikke er bra nok fordi man ikke passer i akkurat det formatet. Så det er et problem allerede på dette nivået, selv om det ikke betyr så mye for meg. Folk er forskjellige og passer til forskjellige ting. Noen kler å være tynn og ser perfekt ut i modellformat, andre passer bedre med mere former. På min kropp stikker hofte og ribbein ut veldig lett om jeg blir for tynn, det er ikke pent, så jeg kler bedre en mellomting. Ansiktet mitt ser også bedre ut nå som jeg veier mer enn jeg gjorde før synes jeg. Jeg er rett og slett et stabeist som foretrekker å ha egne meninger om hva som ser bra ut fremfor å la rare mennesker i Paris definere det for meg.
Problemet for min del derimot er at jeg ikke lager egne klær. Så selv om det er greit at modeller skal være høye og tynne og uten former, og designere lager klær som skal passe modellene, så påvirker det meg likevel når absolutt alle butikker må la seg inspirere av designeres motevisninger. Plutselig skal alle mennesker i forskjellige fasonger inn i klær laget med tanke på mennesker i en bestemt fasong. For det er ikke sånn at alle kler de samme klærne, det som ser bra ut på en kan være ukledelig på en annen, og et annet antrekk kan være motsatt. Jeg liker å være liten, jeg liker å ha former, men etter å ha prøvd 20 jeans som alle er enten stramme i lårene eller alt for vide i magen, topper som er stramme over puppene eller vide på magen, og så videre, så er det lett å føle seg feillaget. Jeg har skrevet om det før, men det kan godt sies igjen. Og selv om jeg gjerne skulle veid noen kilo mindre nå, så hadde jeg samme problemet med å finne klær da jeg hadde idealvekten, og da jeg var under idealvekten.
Jeg har tenkt over dette når jeg ser de uendelig mange motebloggene som har dukket opp det siste året. Bilde etter bilde av tenåringer i stramme tights og vide topper, klær som passer den typiske modell-kroppen. Det er oftest jenter som er naturlig tynne og kler denne fasongen, og disse klærne passer dem godt. Men hvor er jenter med andre kroppsformer, og klær de ser fantastiske ut i? Jeg savner moteblogger hvor jeg kan finne tips om klær som ville sett bra ut på meg, og jeg kan umulig være den eneste, tror jeg da. Jeg har lenge lekt med tanken om å opprette en samleblogg for folk med de andre kroppstypene, hvor vi kan dele erfaringer og tipse om klær som passer vår type godt og slikt, og rett og slett vise at man kan like å pynte seg selv om man ikke ser ut som en typisk modell anno 2008. Men jeg har alt for mye annet å gjøre akkurat nå, så til da kommer det sporadiske overfladiske poster på denne bloggen istedet. Inspirert av moteuka til Frøken Makeløs.
Først ute, mitt favoritt tips for dager hvor man føler seg oppblåst og blubbete og helst vil gjemme seg under en dyne, men har noe gøy planlagt og lyst å pynte seg litt likevel (og se så diskret jeg kan si det, skikkelig amerikansk, brukte ikke fargen som metafor en gang). Vent, her kommer den jo: Rød! Som i knallrøde lepper og negler mot et fargeløst antrekk. Jeg har sorte bukser, tynn grå ullgenser og en mørk blå veske, ikke så veldig gå ut antrekk, men med noen hint av knall rød går man fort fra hverdag til annerledes. Og vips er fokuset bort fra kropp og jeg føler meg klar for en bra kveld.
For en fantastisk bra post!
P
Jeg skal forsøke tipset med leppetestiften en gang, men akkurat i dag, kan jeg heller komme med et “mottips”. Hvis du har en stor kvise på haken (som vi nå har slått fast at det er ok og ha…), og ikke føler for å fremheve området rundt munnen, bruk en knallfarget kjole, som flytter fokuset.
Jeg stemmer også for flere “vanlige” moteblogger.
)
Stas å kunne være til inspirasjon, og jeg mener jo at moteblogging så absolutt kan ha noe for seg. Det med å finne klær som passe ens egen fasong tror jeg har mye med øvelse å gjøre – jeg har på ingen måte noen modelltype-kropp, men syns likevel jeg klarer å finne plagg som kler meg. Hvis man tilbringer mange nok timer i prøverom og i tillegg leser litt litteratur om temaet, så blir shoppingen mye enklere etter hvert. Det er hvertfall min erfaring
Røde negler og leppestift var veldig lurt på gjemmesegbort-dager, så det er notert. Takk for tips!
Sorgenfri: Sitter oppe sent på natt og stresser med en skikkelig skummel presentasjon til i morgen, gjett om det var hyggelig å plutselig få en sånn fin kommentar midt i! Nå ble jeg glad!
Tipset ditt er ikke så ulikt mitt, selv om det ble litt motsatt. Vi kan jo si sånn generelt at på dager vi er misfornøyd med en ting så funker det bra å flytte oppmerksomheten over på noe annet. Det er så mye bedre enn å bare skulle gjemme seg. Det smitter så fort over på humøret og så plutselig sitter man der stille og gremmes når man burde være sosial. Har man knallfarger ett sted derimot føler man seg mye mer klar for action føler jeg. Mulig jeg er rar, men det skal ikke mer enn farget neglelakk til for at jeg blir glad hver gang jeg ser mine egne hender :p
Inspirasjonskilden: Det har absolutt med øvelse å gjøre, jeg hadde et par år hvor jeg prøvde alt jeg kom over, bare for å lære hva som funker og ikke. Noen ganger blir man overrasket, så det er greit å ha prøvd alt minst en gang. Men jeg synes det har blitt vanskeligere å finne klær av fasongene jeg liker siste årene. Selv kjoler, som tidligere alltid var tingen, er nå typisk trange over puppene og så går de ut rett nedenfor. Da ser jeg ut som en levende bowlingkule.
Knallfargede lepper vil jeg komme tilbake til. Jeg trodde lenge at det var noe jeg måtte holde meg unna. Om jeg bare klæsjer på med leppestift ser det virkelig rart ut. Men jeg har funnet en metode som funker bra
Bra post! *klappe*
*hoppe*
Flott post Minnea! Og smart tips, skal prøve å huske det.
Klokt talt. Røde lepper er tingen, særlig når det regner – har jeg lært hos Glamourbibliotekaren. Chanels rouge allure nr.18 (Sexy) anbefales for de som trenger en ganske diskret og nøytral rød som likevel ser rød ut, om du skjønner hva jeg mener.
Jaaaa! Jeg er så enig så enig! Jeg trenger gode klestips!
Flott tiltak! Jeg er også for moteblogging for ikke-modeller. Vet ikke helt om jeg har så mye å komme med av tips, for jeg er vel heller en som trenger hjelp.
Bærer en del kilo for mye, men er heldig med høyden så det kunne vært verre. Nuvel… Hvis jeg har noe å bidra med så hadde det vært artig med en slik fellesmoteblogg. 
Fin post, veldig enig første delen – jeg er også utrolig takknemlig for at jeg selv kan bestemme hvordan og hvor bra jeg presterer, at ikke ansiktet eller kroppen min dikterer resultatet. Tenkte på det mens jeg leste bloggen din og var litt lei og sliten siden jeg har skole til 10 hver kveld…men når jeg fant ut at jeg ikke hadde ytret utseende-trøbbel en eneste tanke på lenge på grunn av tempoet her, så var det egentlig en veldig fin oppdagelse.
Ble litt greiere å ha viktige ting å bry seg om, selv på en sliten kveld. takk for den 
Ingen blogg direkte – men bilder av folk i mer enn standardmodellstørrelse som liker klær og mote, finner du i denne gruppa på Flickr – wardrobe_remix
Enkelt og greit, så er jeg ENIG i alt du skrev her
Eg pyntar meg også litt ekstra når eg føler meg teit. Men det aller finaste å pynte seg med er uansett ein vakker mann.
Jeg hadde en diskusjon om dette med ei venninne for ikke så lenge siden. Jeg mener det går ganske mye på attitude og selvtillit. Beth Ditto f.eks. er smellfeit, men hun ser så fantastisk kul ut uansett hva hun går i.
Kamikaze: Takk
Britt Åse: I dag har vi faktisk vestlandsregn i Minneapolis, det er ikke ofte. Men det ble bare vaselin på leppene.
Jeg har fortsatt ikke funnet den perfekte røde leppestiften til meg. Aller helst bør det være en gloss med mye fargepigmenter, og i en kald fargetone. Men jeg kombinerer ting og får til noe som funker likevel
el vera og lothiane: Supert, ser ut som om dette faktisk har en målgruppe, så nå er jeg inspirert til å moteblogge mer
Og kanskje får vi til en slik fellesblogg når semesteret er over. Har veldig lyst å starte nå, men vet det ikke blir tid til å virkelig gå inn for det, så legger det heller på is så lenge. Har fortsatt lyst å fikse bloggkurs i metabloggen, det har blitt utsatt for lenge..
Annelise: Det er så lett å misunne modeller, men tenker man virkelig over det, så har man det ofte mye bedre i den situasjonen man er i selv. Å være vakrest i verden i kjærestens hode og høre det ofte er nok bedre for selvtilliten enn å ikke få en jobb fordi man veier for mye eller ser feil ut. Det er fint med yrker hvor det som teller er hvor flink man er, ikke utgangspunktet man er født med og hvordan det ser ut til enhver tid.
Mokki: Åh, den falt jeg for. Der var skikkelig fine mer originale ting, nydelige kjoler f.eks. Tusen takk for tips!
thunderbat: Hih, sånn kommentarer kan jeg like
Avil: Det er ikke dumt! En vakker mann som synes vi er verdens beste ved vår side kan få alle og enhver til å stråle
Kathleen: Det har absolutt mye med å tørre å bli sett og å gjøre det beste ut av det en selv har, ikke å prøve å ligne andre med et annet utgangspunkt. Man må finne klærne og sminken man selv ser fantastisk ut i. Alle kan lage en improved versjon av seg selv om man bare prøver litt, er man ikke idealet de fleste klær og lignende blir lagd etter så er det litt mer arbeid, men det er fullt mulig.
Og man er ikke overfladisk fordi om man liker å føle seg pen en gang i blant. Jeg irriterer meg litt over folk som proklamerer høyt at “jeg bryr meg ikke om hvordan jeg ser ut”, men som samtidig gir uttrykk for at de misliker folk som prøver for hardt. Om man virkelig ikke bryr seg så plages man ikke av at andre gjør det.
Hvis du fremdeles bor i Minneapolis og handler i relativt normale amerikanske butikker bør du ikke skylde på modeller for at klærne ikke passer! De fleste modellene er nemlig ikke korte, feite og pæreformede, men det er slike kvinner klærne man får kjøpt her er laget for.
Noen år siden oppdaget jeg at hvis man går litt opp i prisklassene passer ting mye bedre, men det er noe utdatert informasjone nå. Selv dyre klær er korte, feite og pæreformede!
Einig med Marina her, det hjelper ikkje å vera høg og tynn, kleda passar ikkje betre for det, td er vanleg innerbeinslengd på bukser mellom 80 og 86 cm, eg (og dei fleste modellar, eigentleg ei sanning med modifikasjonar iom at td modellane i hm katalogen og slikt gjerne er veldig gjenomsnittleg høge slik at kleda skal passa dei, men uansett) har gjerne ei innerbeinslengd på ca 95 cm… Då blir det lett å finna bukser som passar då…
Trøbbelet med standardstørrelser er de er laget for “alle” og derfor passer de “ingen”.
Jeg har flere ganger vurdert og bare gå over til korte kjoler/skjørt, da ingen bukser er lange nok. Fint det også.
Marina: Det er mulig jeg handler alt for langt ned i prisklasse, slik at det lett blir tenåringsbutikker jeg havner i (forever20, charlotte rousse etc). Eventuelt er jeg bare ekstra kort, ekstra feit og ekstra pæreformet
Guri: Det er nok ikke greit å være for høy heller, lengdemessig er nok de fleste bukser laget til en mellomting.
Som YeahYeah sier så er det ikke mange som er standardstørrelsen, noen er for korte, andre for høye. Jeg savner en variasjon av klær som passe forskjellige former, heller litt mindre utvalg men ting som passer bra, enn stort utvalg hvor ingenting sitter riktig.
Men akkurat nå som jeg har klaget her, så har motene forandret seg, og i dag fant jeg faktisk mye fint på shopping. Trangt over alt med vid mage moten er over, endelig!