and isn’t it ironic?
Jeg tror ikke jeg kjenner noen med større ordforråd enn kjæresten. Han sluker bøker, lå i beste prosenten på språk-delen av sånn test de tar på slutten av High School i USA, og kan et fremmedord for det meste. Han er et levende leksikon på mange områder, holder seg godt oppdatert på nyheter og politikk, og har sterke meninger.
Likevel, en gjennomsnittlig samtale her i huset er noe sånt:
“Pliiisaaaa… Need nom noms in my tom-toms!”
(Jeg begynner å mistenke at samboerskap og katter kombinert lett kan ha en fordummende effekt på folk. Og går sånt over når man får barn, eller ender man plutselig opp med en mer enn planlagt?)
*ler*
Jeg tror ikke det blir verre når evt barn kommer inn i bildet, da blir det bare mer interne ord og setninger som kun er forklarende (og morsomme) for de innvidde.
Hehe, jeg heller til å bekrefte den mistanken
og jeg mistenker også at du da fort kan ha to barn i huset 
sokken: Internt språk er allerede godt utviklet, men vi har heldigvis ett liv utenom hverandre så langt..
confiteor: Hehe, planen er allerede to. Spørsmålet er hvor mange av dem jeg trenger å føde :p
Godt nytt år. Synes du har ei skikkeleg fin side ulik alle dei eg vanligvis eg er innom, abonnerer på den så eg er godt oppdatert. Her i huset har eg og mannen framleis det “tullespråket for kjærastar” vi “laga” oss for nesten 27 år sidan. Sjølv om ungane synes vi er rare, kjem vi på episodar når vi brukar det no, der vi gløymte oss og brukte det uforståelige språket ute bladt folk. Då knekk vi saman i latter og ungane forstår endå mindre.
Det er artig og ikkje vere så seriøs heile tida da.
Haha!
Mitt fargerike: Åh, så kjekt å høre!
Hehe, at barna våre kommer til å synes vi er rare har jeg innfunnet meg med for lengst
Begynner å ane en rød tråd i bloggingen din for tiden… Noe du har lyst å fortelle oss trofaste lesere?? :-p
Haha
Gøyal kar den typen din!
Tror det er litt naturlig når to mennesker bor tett på hverandre over lengre tid, at man blir så “tuned in” at man kan godt bare mumle, og likevell forstå hverandre.
Vel, jeg kan bekrefte at språket kan bli betraktelig dårligere av å ha katt. Plutselig tar man seg i å snakke babyspråk mens man lager middag… Og etter snart et år i barnehage begynner det å bli mer enn åpenbart at små barn heller ikke er helt sunt for ordforrådet.
Rosaverden: Hehe, temmelig tilfeldig du
Marie: Han er ikke så verst. Ja, man blir litt rar av å være sammen, og det er noe fint over det
Trine: Hehe, det virkelig ironiske er at jeg har vært barnevakt mye og jeg snakker aldri baby eller barnespråk til barn. Kjæresten derimot…